Året i England er vel overstått, og jeg sitter igjen med utrolig mange nye opplevelser. De 10 månedene i Bedford fløy av gårde som bare det, og jeg storkoste meg hele tiden.

Når jeg dro var jeg full av forventinger, og gledet meg stort til å møte de andre studentene og ikke minst min ”nye” familie! De første dagene var vi i Canterbury, noe som var en bra start på mitt år i England. Der fikk jeg vende meg til å snakke engelsk og bli kjent med de andre studentene.

Så var dagen her… Vi skulle møte vertsfamiliene. Det var mange blandede følelser, men jeg gledet meg virkelig. Så kom de.. ”iiiiida” hørte jeg en lys, tynn stemme rope mens hun kom løpende mot meg, det var ”lillesøster” Jade på 2 år, like i helene på henne fulgte ”lillebror” Hayden på 5 år. De kastet seg rundt meg, akkurat som vi hadde kjent hverandre for alltid. Så kom ”mum and dad” og ga meg en god klem. Isen var brutt, og vi var på vei ”hjem”. Jeg fikk veldig god kontakt med min familie med en gang. Og jeg er glad akkurat disse menneskene valgte meg. Vi hadde kjempe masse moro gjennom hele året, og foreldrene var ganske unge så vi var på en måte på bølgelenge (selv om vi var uenige på noen områder ble det aldri noen krangling). Kom veldig godt overens med min familie, og de inkluderte meg med i alt de gjorde, presenterte meg for alle familiemedlemmer, venner og kollegaer.

Skolestart kom brått på, og det var ikke mange fridager før jeg ble kastet inn i hverdagen. Det som jeg bekymret meg for var om jeg kom til å få venner. Men det viste seg å være det minste problemet. Allerede første dagene kom det flere bort til meg, det var jo et nytt ansikt på skolen. ”Is Norway the capital of Sweden?” Fikk jeg høre flere ganger, og ”are you from Iceland?” Jeg fikk venner veldig lett, og var en del med dem på fritiden. Skoledagen varte fra ca. 9 til 2-3 tiden. Hadde tre fag; matte, kjemi og biologi. Noe jeg trivdes godt med. Var vanskelig i begynnelsen, men lærerne var kjempe hjelpsomme og passet alltid på at ”the norwegian student” hang på lasset. Etter hvert ble alt mye lettere, engelsken bedret seg fort og jeg var på samme nivå som de andre.

Fritiden min gikk med til forskjellige skoleaktiviteter som kor, dans og rugby. Jeg var også medlem av en danseskole på et aktivitetssenter like ved der jeg bodde. Familien min drev med noe som heter Ju Jitsu, så jeg prøvde meg på det. Pop (”morfar”) drev med noe som heter Tai Chi, så hver fredag dro jeg og Nikki (vertsmoren min) til Gran & Pop (”mormor og morfar”) for å praktisere Tai Chi.

Høstferien kom, og familien min tok meg med til Disneyland, Paris!! Det var utrolig morsomt! Vi var på flere turer gjennom hele året, og jeg storkoste meg for hver dag som gikk. De tok meg med til London og andre byer rundt omkring, til fornøyelsesparker og på påskeferie til hytta deres ved østkysten av England. Vi var i York, på vikingmuseet, og på rugby kamper!
Jeg hadde hjemlengsel kun en gang, lille julaften. Det var en merkelig dag, var ikke helt det samme med en ”brun jul” og jeg var ikke ”hjemme” i Norge. Nikki merket jeg var litt nedfor så hun tok meg med ut på shopping og biltur med hele familien! Da glemte jeg Norge, og resten av jula var bare utrolig koselig! Med masse familiebesøk, gaver og kos. Julemiddagen er litt spesiell i England, siden deres store dag er den 25 desember. Men det er alltids gøy å være med på noe nytt så jeg storkoste meg under hele julefeiringen!

I mai var selveste eksamensperioden. Da hadde jeg til sammen 7 eksamener. Men de varer bare i ca 1 time hver. Jeg hadde to-tre eksamener i hvert fag, og det er de man øver frem til under hele skoleåret. Jeg bestod alt og var fornøyd! Etter eksamensperioden var ferdig var det skoleferie. Da var det bare et par uker til jeg skulle vende snuten tilbake igjen til Norge. Det var på en måte en veldig merkelig følelse, i og med at jeg hadde fått ”et nytt hjem” hos familien min i England.

Dagen da jeg skulle reise hjem ble en veldig trist dag, tårene rant, men jeg var fast bestemt på at til høsten skulle jeg komme tilbake på besøk.

Hadde et supert år i England, har fått utrolig mange gode venner og ikke minst en familie jeg kommer til å ha kontakt med resten av livet.

Ida