Hei Aspect!

Etter lenge å ha ønsket å reise som utvekslingsstudent i utlandet, har drømmen gått i oppfyllelse! Det var trist å reise fra alt og alle hjemme i Norge, men det kribler også i magen for det som ventet noe lenger sør i Europa. Jeg valgte nemlig Frankrike som min destinasjon, for fransk er et fantastisk språk som jeg gjerne vil beherske!

Da vi reiste, var det bare min søster, Emil, og jeg fra Aspect som dro fra Gardermoen flyplass til Charles de Gaulle. Flyturen var bare to timer lang, men det var utrolig nervepirrende. Vi skulle få møte de andre som også hadde valgt å dra på forskurs (Anbefales på det sterkeste!) Det var ungdommer fra alle kontinenter, og man blir kjent med mange!

Etter en hel uke med fasiliteter ble vi etter en kjempetrist avskjed satt på forskjellige tog for å møte våre vertsfamilier. Jeg satt på tog med tre andre, det var koselig, for vi pratet om hvordan vi forestilte oss hvordan familiene våre kom til å bli. Tre av oss kom på samme sted, to av oss på samme skole og ei på skolen 200m unna. Etterpå fant vi ut at også enda ei jente kom på min skole, og hun bor også på det samme lille stedet som meg, men alikevel et stykke unna.

Jeg går på privatskole, noe som er veldig populært i min region. Det er lange dager, vi jobber fra 8 til 17.30 hver dag(onsdag:8-16.30). Men de bruker veldig lang tid på å gjennomgå lesker slik at alle kan forstå, så alle kan få en god karakter. Ikke alle får det, men hvis de ikke hadde fått den hjelpen de trenger på privatskole, hadde de ikke fått høye nok karakterer. Karaktersystemet er ikke likt som i Norge. Det er fra 0-20, og det er sjelden noen som får over 17-18. Det er mest i matte hvor poengene er oppgitt, og du får alt riktig.

Dagene har gått fort, for man gjør ikke så mye annet enn lekser etter skolen(og jeg kommer hjem kl 18.15 for jeg bor 17 km unna). Men hver helg gr vi ut med jentegjengen. Venninnene til vertssøstera mi og vertssøstera mi har tatt meg i mot med åpne armer, og de lærer meg ord og uttrykk :D  På lørdagskveldene spiser vi alltid middag sammen med dem, og det er basketkamper. Det er ikke alltid vi gjør så mye, men vi prater og prater, og plutselig er klokka 0300. Søndag er en dag med skolearbeid. De gir alltid lekser i ferier og helger. Det er ikke alle som gir lekser, men det er alltid noe uansett.

Vi har allerede passert høstferie, og da var jeg med familien min på Vendée Globe, noe som er veldig stort her, og det er veldig glade og stolte over at jeg har opplevd det (Det er et seilas hvor man skal seile verden rundt fortest mulig, og det holdes hvert 4.år)

Tida fra høstferien og til nå(juleferien) har gått kjempefort! Jeg liker familien min mer og mer, selv om de kan være litt plagsomme til tider, men sånn er det jo i familien hjmme også. Jeg klarer nå å beherske språket, ikke flytende, men jeg skjønner utrolig mye, og jeg må til og med lese en komplisert tekst høyt for klassen i fransken!(Det er en stund siden det begynte, men det gir en trygghet, for da viser folk rundt meg at jeg har gjort fremskritt)

I jula spise vi hos ei søster av vertsmora mi, og på menyen var det diverse ting fra havet, som øster og reker m.m, til hovedrett var det kjøtt og sjampinjonger, og til dessert var det julebûche(rullekake). og selvfølgelig ost, frukt og kaffe. De bruker veldig lang tid på å spise, og de spiser alt i ett måltid. De venter ikke med å spise kaker som vi gjør i Norge.

Lille julaften og spesielt julaften syns jeg var harde dager, for vi har våre tradisjoner hjemme, og det var ingen tegn til jul den 24. før jeg satte på meg finkjolen og vi dro av sted. Og det som er verre er at foreldrene mine ringte meg på julaften og det ble selvfølgelig en kjempetrist samtale. Jeg var skikkelig nedfor,så høre stemmen til mamma og pappa på telefonen var ikke gøy. Men jeg ropte på vertssøstrene mine, og de kom og trøstet meg. Ei av dem var i USA for et par år siden, og hun har erfaring på det området. Men jeg sa hvorfor jeg var trist, og da ble alt mye bedre, og julekvelden ble koselig uansett! Og de vi spiste hos har vært i Norge på ferie, og de skrøyt så fælt, og var så stolte over å ha møtt ei norsk jente som kan prate fransk!  

Før jeg har fullført halve året mitt har jeg allerede opplevd utrolig mye, og jeg kommet til å oppleve like mye neste halvår!

Dette er en opplevelse for livet, med både oppturer og nedturer man skal ta med seg videre.

Hilsen Ina