Hei Aspect!

Det er vanskelig eller kanskje helt umulig å gi et kort sammendrag av året mitt i de Franske Alpene. Jeg har så mye jeg vil fortelle om, så mye jeg vil at folk skal vite, så mye om venner, livet der nede, familien min, skolen, samfunnet..  Så jeg får vell bare starte et sted da..

Jeg har snakket om at jeg skal ta 2.klasse videregående i frankrike helt siden jeg gikk på barneskolen. Selv om jeg innerst inne aldri trodde jeg ville reise. Jeg tror heller aldri jeg forsto hva jeg ga meg ut på, selv ikke når jeg kom dit. Tror det gikk opp for meg i februar – tider 2008 at jeg faktisk bodde i Frankrike. Og jeg tror ikke jeg helt har forstått at jeg har flyttet hjem igjen heller.

Når jeg først kom til frankrike den 23.august 2007, kom jeg til Paris, til intro-campen i Paris, med alle studentene som skulle bo i Frankrike et år.  Dette var en utrolig koselig og morsom uke. Vi hadde timer for å lære fransk, og jeg husker jeg kom på den gruppa med de dårligste elevene og at jeg selv der ikke forstod mye.. Sånn i ettertid så syntes jeg egentlig det er litt rart at jeg ikke bekymret meg mer siden jeg faktisk ikke snakket fransk i det hele tatt, men det gjorde jeg da altså ikke.

Turen kom til å dra ut til vertsfamiliene. Det var skummelt! Hvor skummelt er det ikke å sette seg på en 3.timers togtur til Alpene, for å møte en familie på 4 hvor du skal bo et år? En familie du ikke har peiling på hvordan er eller hvordan lever. Jeg ble overfalt av en superkoselig familie på tog stasjonene som alle 4 hadde kommet for å hente meg, og som alle 4 virket superglade for at jeg var der.  Vi kjørte hjem til huset mitt, jeg fikk se rommet mitt, området jeg skulle bo i. Dagen etter fikk jeg se byen, skolen min og noen venner av vertsøsteren min og livet mitt i frankrike hadde startet..

Familien bestod av en Vertsøster som var like gammel som meg, en vertsbror som ikke bodde hjemme men kom hjem i helgene, en vertsfar og en vertsmor. Alle fire var fantastiske. I starten tok vertssøsteren min meg med overalt, viste meg mennesker, forklarte meg ting, lærte meg slang - fransk, snakket til meg på engelsk, hjalp meg med å komme inn i vennemiljøet. Vertsmoren min snakket bra engelsk og hun lærte meg sånn fransk man burde snakke, hvordan ting fungere i frankrike og hun fikk meg til å føle meg hjemme i huset. Det ble liksom veldig fort mitt hjem også. Vertsfaren min kunne ikke si mer på engelsk enn ”it’s good for the body” (det sa han til gjengjeldt veldig mange ganger, særlig nå vi spiste suppe eller grønnsaker), men til gjengjeld er han verdens mest sosiale og koselige person som gjør at man har det bra sammen med han uansett hva som skjer. Jeg ble fort glad i vertsfamilien min, de tok vare på meg og behandlet meg akkurat som jeg var datteren deres, camille – vertssøsteren min ble den søsteren jeg aldri hadde hatt. Og vi fant fort ut av våre rutiner og jeg kan ikke nevne alle gangene vi avtalte at vi skulle ”forsove” oss dagen etter, eller alle de gangene vi sammen gikk bort å ba jenta som hadde tatt plassen vår på bussen pent om å flytte seg.  Før jeg dro plantent jeg et morelltre i hagen, det er mitt tre, og jeg må komme tilbake hver eneste vår å spise morellene som vokser på det.

Menneskene i Alpene er noe for seg selv. De er utrolig sosiale og alle skulle passe på å bli kjent med den lille norske jenta, som var utvekslingsstudent. Så det tok ikke lang tid før jeg ble kjent med en hel haug av folk. Jentene i klassen min som snakket bra engelsk passet på meg fra første dag, det samme gjorde vennegjengen til verssøsteren min som jeg fort kom inn i. Nydelige mennesker alle sammen, som jeg fortsatt ha kontakt med. De tok meg med overalt til alle tider og hvis det skjedde noe en dag ble jeg så klart invitert med. Jeg ble liksom en del av gjengen med en gang. De var så like som meg og jeg hadde det så bra med alle sammen. Når jeg først lærte meg litt fransk, ble jeg endelig kjent med alle jentene i klassen min. De kunne nemlig ikke engelsk. Og jeg fikk da sjansen til å snakke mer med min fantastiske Fiona. Jeg har aldri hatt det så morsomt og så bra med en venninne som jeg har med Fiona. Jeg har aldri ledd så mye, jeg har aldri tenkt så likt, jeg har aldri gjort så mye sykt og aldri hatt det så gøy som det jeg hadde det med den jenta. Alle dagene på cafè, alle timene med ”hemmelige lapper”, alle interne spøker og for ikke å snakke om vår intense kamp om å unngå en gutt som var vilt forelsket i meg siden jeg var Norsk. Vertssøsteren min hadde en kjæreste som hun hadde vært sammen med i 2 år. En nydelig gutt som gikk på skole ikke langt fra oss, disse hadde blitt kjent på ungdomsskolen og de hadde så klart en gjeng med alle som hadde gått på ungdomsskolen sammen. I starten tok vertsøsteren min med meg når disse samles, I skateparket, på macdonalds eller på en Bar/cafè. Og det er de sykeste og morsomste menneskene i verden, det tok heller ikke lang tid før jeg fant min egen lille prins i denne gjengen. Vi flørtet en del og den 5.januar 2008 ble jeg sammen med min kjære Jonathan, jeg ble hengende med han i helger og ellers når jeg hadde tid, vi møtte ofte de andre i gjengen og vi hadde så bra alle sammen. Jeg må da ha hatt utrolig flaks som har kommet til et så bra sted med så mange nydelige mennesker..

Skolen i frankrike er noe for seg selv. Det er ikke som her i norge. Det er ikke i Norge læreren din står å skriker til deg å spør hva du gjør i timene når du er så dårlig som det du er, det er ikke i norge de lar en stakkars utvekslingsstudent sitte helt for seg selv og ikke skjønne noenting i 1 år, det er heller ikke her man sier ”de og madame” til læreren og at man kan måtte gå om igjen skoleår helt fra man starter på barneskolen.. Det virker nok ganske brutalt skolesystemet i frankrike, og det er det også. Men man blir fort vant til det, ja det er irriterende og jeg husker i hvert fall en gang som jeg klikka fullstendig på engelsklæreren min å sa at jeg ikke lenger klarte å høre på hvordan hun snakket til elevene sine, at hun gjorde dem redde og at hun ikke hjalp dem til å ble bedre men trykket dem ned i søla istedenfor.. jeg ble kastet ut av timen, men tror hun skjønte hvorfor jeg sa det og jeg kom fort inn igjen.. jeg tror også egentlig at lærerene likte meg ganske godt, sånn innerst inne. Men jeg tror de ikke ga uttrykk for det fordi jeg ikke snakket fransk og de ikke engelsk så de da ikke kunne snakke med meg. Og istedenfor å prøve, og da vise at dem er svake så bare overser de hele deg og lar deg sitte der. Dette ble mye bedre med en gang jeg lærte meg litt fransk og karakterene min ble veldig bra når jeg startet å forstå hva de snakket om.

Men det var jo ikke bare lett i frankrike. Det var jo så klart mange ganger jeg lurte på hva jeg hadde begitt meg ut på, mange ganger jeg tenkte på hva de hjemme holdt på med eller hvor deilig det hadde vært å bare kunne satt seg ned å ha en face to face samtale på norsk. Språket tok seg jo også en tid å lære, og det var jo frustrerende til tider, men man lærere utrolig fort når man bor på et sted hvor alle snakker det språket hele tiden.

Det er så utrolig mye mer jeg kunne sagt om mitt liv i frankrike. Så mange detaljer som er viktig, så mye mer jeg kunne fortalt, men det ville tatt en evighet. Så nå sitter jeg her da.. i Norge. Føler at jeg har mistet livet mitt liksom. Føler at den dagen jeg sa ha det til menneskene mine der nede, den dagen jeg så vertsforeldrene mine, vennene mine og søsteren min stå å gråte på perongen for å si ha det til meg, når jeg selv satt inne i toget helt fullstendig knust. Den dagen mistet jeg noe utrolig viktig i livet mitt.. Det beste året i mitt liv var over.. ca en uke etter at jeg kom hjem fikk jeg en eske med alle tingene mine som vertsmoren min hadde sendt meg. Og øverst der lå den lille ”manualen” vi hadde fått i Paris av PIE som hvordan vi skulle oppføre oss og tips og året som kom. Vertsmoren min hadde strøket under to av de 10 punktene som vi burde følge, og hun hadde lagt til en kommentar om at det var altfor ikke-meg å følge de to punktene. ”Ikke få deg kjæreste” og ”hold rommet ditt ryddig” – rommet mitt tror jeg var et kaos siden dag 1, og det står fortsatt der med en del av tingene mine i bare sånn at det ikke skal være altfor tomt når familien min kikker inn, og kjæresten min og jeg er fortsatt lykkelig sammen og har 1’års dag om mindre enn en månde. Jeg har allerede vært tilbake 3 ganger siden jeg kom hjem, hat en venninne på besøk i sommerferien, kjæresten min har vært her 2 ganger allerede og kommer tilbake i januar, Vertsfamilien min kommer og skal feire jul her og jeg drar tilbake med dem og feirer nyttår med dem. Jeg har fortsatt nøkkelen til huset mitt, fortsatt den franske telefonen min, jeg snakker fortsatt med de franske vennene mine daglig og har planer om å reise tilbake å studere der nede til neste år. Så vi kan trygt si at jeg har hatt en superbra år siden jeg ikke klarer å gi slipp på frankrike og alt det fantastiske der nede.

Hilsen Vilde.