Da nærmer det seg slutten på 9 utrolige måneder! Jeg har hatt et fantastisk opphold her nede, og jeg planlegger allerede å komme tilbake. Det første man legger merke til på New Zealand, er hvor likt det er Norge med alle fjella og fjordene. Spesielt på Sør Øya. Jeg var veldig heldig og ble plassert hos en familie jeg gikk meget godt overens med. De har 4 unger i alderen 4-16 år.

Skolen er veldig forskjellig fra skolen hjemme. I stede for linjene vi er vant med på videregående, velger alle elevene på årstrinnet fag og får mange forskjellige klasser. De er utrolig strenge på fravær og skulking. Mangler du i en time blir det bråk. Du blir kryssforhørt om hvor du har vært, og har du ingen gyldig grunn sliter du. Alle lærerne forventer respekt. Mye mer enn det jeg var vant til hjemmefra. Når du snakker til en lærer bruker du Mr, Mrs, Miss og etternavn osv. Men jeg merket at dette er en bra ting. Elevene blir påvirket, og behandler også hverandre med mer respekt.

Skoledagen går fra 08.50 til 15.05. Fem timer om dagen med to lange matpauser kl 10 og kl halv 1. Så var det skoleuniformen… Ganske uvandt. Men man blir vant til den. Alle ser like ut, og det er litt rart. Men man slipper å fundere på hva man skal ha på seg hver morgen. Jeg ble tidlig introdusert til rugbyen. En til tider brutal sport som passet meg utmerket. Jeg spilte på skolens rugby lag og stortrivdes. De spiller også fotball. Ikke så mye som i Norge, men de fleste skoler har et lag.

Det er også sporter som touch (en vennligere utgave av rugby), ishockey, tennis, volley ball og cricket på de fleste skolene. Jeg var spent på maten, men jeg var heldig og fant ut at det er mye av det samme som hjemme. Det uvanlige er at de spiser middag i 6-7 tida. Og middag er kalt tea. Så den første kvelden jeg var der, trodde jeg de spurte om jeg ville ha en kopp te.. Det var middag de mente. Forvirrende. De aller fleste legger på seg en del, men jeg var heldig nok til å begrense det litt. Og man blir tidlig introdusert til ”fish’n ships”. Alle spiser det innimellom, og det er fast food pakket inn i avis papir.

I sommerferien reiser de aller fleste på camping. Telt, båter, vannski og sykler slenges på hengere og folk er borte i 2-3 uker. Utrolig kule opplevelser! Så var jeg med på en av turene ASSE organiserte. Anbefales på det sterkeste! Man møter folk i samme situasjon som seg selv og på bare ei uke knytter man sterke bånd og får venner for livet. Samtidlig får man se veldig mye av landet.

Jakt var noe jeg fikk gjort en del av. Sykt kult! Deer stalking, pig hunting og rabbit shooting var noe av det jeg fikk gjort. Pig hunting er vel noe av det sykeste jeg har gjort! Springe rundt i skauen med kniv og hunder for å knivstikke en gris, så må du bære den ut igjen. For en opplevelse! Ikke noe for pingler. Og det er selvfølgelig frivillig!

Selv om jeg ble plassert helt nederst på sør øya var det skikkelig varmt gjennom hele sommeren, og jeg tror ikke jeg har vært kaldt en eneste gang. Så om du reiser hit, trenger du ikke være redd for å fryse. Noe jeg la merke til med en gang var hvor vennlige alle sammen er. Jeg ble tatt veldig godt imot på skolen av elever og lærere.

Vi var 10 utvekslingsstudenter på skolen. Jeg den eneste fra Aspeact. Man får et helt spesielt bånd med dem, siden vi skjønner hverandre litt bedre og vet hvordan det er. Er man utadvent og vennlig er det ikke vanskelig å bli gode venner med alle og en hver. Jeg har fått venner for livet, og det er hardt å reise fra alle sammen. Men det er vært det. Vi har hatt det så utrolig kult, og jeg har minner for livet

Gjennomsnittlig er det vel billigere her. Mat, godteri og is er en del billigere. Klær er også litt billigere enn i Norge. Man legger fort merke till alle sauene. Da jeg fløy inn over New Zealand tok det liksom aldri slutt. Det var sau overalt! Og det er STORE gårder.

Mitt råd til deg som er så heldig å få reise til New Zealand; BE OPEN MINDED. Jeg lover deg... Du får et uforglemmelig år!

-Amy