Studenter i Spania
Elin
Elin
Ja, da sitter jeg her i Spania og skriver til dere hjemme i Norge :) Jeg syns ikke det er lenge siden jeg tok farvel med alle venner og familie hjemme i Molde, dagene gaar saa utrolig fort her!
Jeg var faktisk ikke nervoes naar jeg gikk ut av flyet i Madrid, men akkurat idet jeg skulle moete vertsfamilien min banket hjertet mitt ekstra fort. Heldigvis var det en blid gjeng som moette meg der :) Mamá María Jesùs, papà Andrés, broren min Alex og onkel Juan Ramòn. Det jeg ikke visste var at her kysser man hverandre en gang paa hvert kinn naar man moetes, saa dette var veldig uvant for en liten nordboer som meg. Det var skikkelig varmt den dagen jeg kom, saa paa veien hjem til huset fikk jeg hodepine og var skikkelig kvalm. Heldigvis gikk det bedre naar vi var framme. Der hadde madre (mamma) stelt istand et "festmaaltid" som bestod av skinke, broed, frukt og groennsaker. Det var veldig koselig :)
Senere ville Alex ha meg med ut for aa moete vennene hans, og IGJEN ble jeg overoest med kyss. Jeg tror nok de fremdeles ler godt naar ser for seg meg ta fram haanda for aa hilse :p
Den foerste helga her dro Alex og jeg inn til Madrid sentrum for aa shoppe. Det er saa digert! Alle slags butikker overalt! Av og til blir jeg skikkelig frustrert naar jeg er der, for jeg vil innom alle butikkene, men rekker det ikke. Da maatte jeg sikkert ha bodd her i minst 5 aar :p Jeg maa innroemme at jeg enda syns det er ekkelt aa ta toget, etter det som skjedde 11.mars i aar. Her en dag naar vi skulle ta metroen, var det et ledig sete som jeg tenkte jeg skulle sette meg ned paa, da det kom en eldre dame som hadde tenkt paa det samme som meg.. Selvfoelgelig sa jeg at hun skulle sette seg, og da saa hun ganske sjokket ut, men hun smilte. Her er ingen hoeflig, og ingen tenker paa andre enn seg selv. Slik er det ute i trafikken ogsaa; gangoverfelt er visst bare til pynt, ingen bilister bryr seg om aa stoppe. Dette var uvant paa begynnelsen, men naa er jeg vant med aa se meg omkring alltid. Her en dag paa toget kom det plutselig inn en mann med gitar. Han begnte aa spille og synge hoeyt, og han var faktisk veldig flink, saa naar han var ferdig og skulle samle inn penger, ga jeg ham et par kroner (her er det ganske mye).
Foerste skoledag hadde jeg sett fram til, men det ble en stooor skuffelse.. Det var INGEN som pratet med meg, og jeg var veldig deprimert naar jeg gikk hjemover den dagen. Men etter noen dager begynte de aa snakke med meg, og selv om vi ikke alltid forstaar hverandre saa foeler jeg faktisk at jeg har faatt mange gode venninner her:) De vil ha meg med ut paa ting, og de er veldig interesserte i aa vite ting om Norge, og jeg lurer paa hvor mange ganger jeg har faatt spoersmaal om det finnes strender i Norge, og om man kan vaere ute om vinteren.. Men det er artig, noen ganger finner jeg opp historier om isbjoerner som gaar fritt ute i gatene, og spanjolene gaar fem paa! :D
Skolen gaar ikke saa bra faglig sett, men laererne sier at jeg skal ta det helt med ro, og at det viktigste er at jeg laerer spraaket i foerste omgang. Her en dag hadde vi proeve i geografi, der vi fikk utdelt et kart, og laereren ropte opp mange fjell, byer og steder som vi kulle foere paa kartet. Selvfoelgelig hadde ikke jeg faatt med meg at vi skulle ha proeve, saa laereren sa at jeg bare kunne skrive opp de forskjellige "fylkene" i Spania, og ikke engang de kan jeg! Saa jeg skreiv bare de plassene jeg visste om, slik som Barcelona, Madrid, Valencia osv.. Jeg laerer vel etter hvert:) Engelsktimene gaar jo kjempebra, det er altfor simpelt. I fjor laerte jeg om amerikansk og engelsk politikk, i aar holder jeg paa aa laere meg uttale og fortid av verb. Er litt artig naar engelsklaereren maa spoerre meg om jeg kan hjelpe henne :P Vi skulle skrive en liten stil her en dag om en ferie vi hadde hatt, og jeg skreiv to A-4 sider, og det var visst veeeeldig mye i forhold til de som bare hadde skrevet et par linjer :p
Hver mandag etter skolen har jeg spanskundervisning med klasseforstanderen min, Pepe. Han er kjempesnill, og han kommer alltid til meg etter timen og spoer om det er noe jeg lurer paa eller om jeg trenger hjelp til noe. Han har ogsaa lovd klassen at hvis jeg laerer meg spansk foer jul, saa skal de alle faa en gave av ham. Han er veldig vittig :)
Maten her er et kapittel for seg selv.. Her spiser man middag to ganger om dagen. Det var veldig uvant paa begynnelsen, men naa gaar det bedre. Alt er ikke like godt, for alt smaker olivenolje, salt og loek, men det er vel en tilvenningssak det ogsaa. I min familie spiser man ikke mye kjoett, men mye pasta og groennsaker. Jeg savner kjoettkaker!!
Jeg har ogsaa faatt reist en del paa de 6 ukene jeg har vaert her. Jeg har vaert i Segovia, nord for Madrid, og der besoekte vi mange slott og tempel. Egentlig saa er jeg ikke veldig interessert i slikt, men det var faktisk veldig laererikt og artig! Vi var ogsaa en helg i nord-spania, og det er helt likt Norge! Mye groent, og det var veldig kaldt der. Vertsmora mi er veldig glad i "El Camino de Santiago" som er en slags pilegrimsrute som er kjent over hele verden, saa hun ville at vi skulle besoeke mange slike hellige plasser. Vi besoekte ogsaa et hus der pilgrimmene kan bo gratis for en natt, og der var det til og med en mann fra Japan! Tenk aa komme helt fra Japan bare for aa gaa den ruta!
Vi besoekte ogsaa en bitteliten landsby (mindre enn en landsby) som heter Cebreiro, der det bare var rundt 10 hus eg ei kirke. Det var bare gamle folk som bodde der, og mange hunder. Veldig artig aa se slikt. Seinere besoekte vi "Las Medulas", noen veldig kjente fjell. Var skikkelig fin utsikt!
Paa hjemveien til Madrid sto vi 2 timer i koe! Det var biler saa langt oeyet kunne se, baade bak og foran oss! Heldigvis visste jeg og Alex hva vi kunne gjoere for aa faa tiden til aa gaa; nemlig aa lage grimaser til bilene som kjoerte forbi oss :p
Dette var noe av det jeg har opplevd her i Spania saa langt. Det er sikkert mye mer, men jeg kommer ikke paa alt naa. Jeg trives kjempegodt her, og hjemlengselen har enda ikke meldt seg, saa jeg tviler egentlig paa at den kommer. Jeg tenker liksom at dette er en sjanse som jeg bare har en gang i livet, saa da maa jeg gjoere saa godt jeg kan ut av den, og det foeler jeg at jeg har gjort saa langt :) Jeg har ikke angret et sekund paa at jeg dro hit til Spania, jeg foelere meg velkommen overalt hvor jeg drar, og spanjolene er veldig hyggelige :)
Haaper dere har det bra der hjemme i kalde Norge! Naa skal jeg ut aa gaa tur i sola :) (Og jeg MAA bare minne om at det er rundt 30º her paa dagtid:p)
Un beso de Elin! :)