Mitt år i Argentina.

Jeg sitter i Argentina og ser tilbake på de mine 10 mnd i Argentina. Det virker helt uvirkelig at for 10 måneder siden sa jeg farvel til mamma, pappa, brødrene mine og alle vennene mine. Jeg husker veldig godt avreisedagen. Det hadde ikke helt gått opp for meg at jeg faktisk skulle dra til Argentina, noe så fjernt og noe jeg visste så lite om. Noen ting jeg visste om Argentina før avreise var at det fantes tango og gauchoer. Kvelden før avreisedagen spiste vi en middag hjemme, som alltid.  Jeg skjønte liksom ikke at det var den siste på 10 måneder. Å si ha det til familie og venner på Gardemoen var trist, men jeg visste jo hele tiden at jeg en gang skulle komme tilbake til Norge.

På flyplassen i Argentina den 18.juli 2010 ble vi møtt av Eduardo, Marcelo og Mevi. De tok oss godt i mot med kyss på kinnet og gav oss en mappe med informasjon på engelsk og spansk, og gav  oss argentinske alfajores(sjokoladekjeks med fyll og flere lag). Så kjørte vi videre til hotellet hvor forberedelseskurset holdt sted.. Første uken i Argentina ble vi kjent med de andre utvekslingsstudentene fra USA og Tyskland og hadde spanskkurs 4 timer daglig. Vi dro på ekskursjoner til sentrum av Cordoba og til Las Sierras De Cordoba(en fjellskjede i Cordoba)
Den første uken gikk ut på å bli mer sikker på seg selv og språket, og knytte sine første bånd.

Menneskene, naturen og maten så annerledes i Argentina, man spiser for eksempel lite til frokost, sen lunsj og sen middag. Og i juli var det kaldt(vinter). Sør-Amerika var ikke akkurat det jeg forbandt med kulde. En annen historie er Argentinske menn, i Norge er jeg ikke vandt til at menn roper og skriker etter meg, men det blonde håret og de blå øynene ble godt tatt i mot og det resulterte i en del «Min kjærlighet! Hvor har du vært hele livet mitt? Den blonde. Den nydelige» Det var så merkelig og annerledes fra det jeg er vandt til. En annen ting som sjokkerte meg var prisen på buss og taxi, det er så billig! Å ta buss koster 4 NOK og taxi fra 15-60 NOK

.

Første møtet med vertsfamilien var veldig rart i med at jeg ikke snakket særlig mye spansk, og de snakket ikke noe engelsk. Jeg følte meg veldig ensom og uforstått, kommunikasjonen mellom oss de første ukene gikk ut på tegn med hendene og en blanding av spanske og engelske ord. Jeg følte meg likevel velkommen da lillesøsteren min, Nicole på 15 år inviterte meg til en bursdagsfest første kvelden min. Der fikk jeg møte andre argentinske jenter og gutter. Og jeg ble veldig positivt overrasket, alle ville vite absolutt alt om meg og Norge. Det er helt utrolig hvor liten den personlige boblen blir når du kommer til Argentina. Som skandinaver er jeg ikke vandt til at alle spør meg om veldig personlige spørsmål, som jeg egentlig ikke ville fortalt i Norge. Men likevel første jeg meg straks velkommen og mye bedre enn hva jeg hadde gjort tidligere samme dagen. Jeg hadde faktisk allerede fått venner.

Første skoledag var veldig interessant. Jeg er den første blonde jenta som noensinne har gått på Manuel Belgrano. Jeg vet ikke helt om jeg vil si at skoledagen gikk bra eller dårlig. Jeg ble tatt i mot med applaus og jeg ble forfulgt rundt på skolen hele første dag. Jeg for min del syntes det var veldig ubehagelig og merkelig. Jeg skjønte jo at det var merkelig for dem at det hadde kommet en jente med annerledes trekk. Men når skolen har 2000 studenter og halvparten vet hvem du er allerede første skoledag- kan man trygt kalle det en merkelig situasjon. Etterhvert med tiden gikk det over og elever begynte å aspektere at det var en utlending på skolen.  Klassekameratene mine var kjempegreie og inviterte meg på lunsj og forklarte meg hva som skjedde i hver time. Ettersom jeg ikke skjønte stort de to første månedene på skolen. Jeg hadde veldig problemer med å skjønne hva undervisningen gikk ut på de 3 første månedene mine, men etterhvert begynte jeg å forstå mer, og spansken min ble mye bedre. Lærerne mine skjønte heldigvis at jeg ikke forstod mye spansk  den første tiden min i Argentina og gav meg derfor tid.

Jeg har fått utrolig gode venner i løpet av året mitt i Argentina, vi pleier alltid å gjøre ting som å danse; reggeaton, cumbia, tango, salsa eller brasilero. For meg var det utrolig gøy å begynne å danse, det er liksom bare slik du ser for deg Sør-Amerika, men det er noe helt annet å faktisk oppleve det. Høre på musikken og danse. Jeg ble ledd av i begynnelsen, jeg er jo ingen født latinodanser, og mine stive rytmer ville de absolutt gjøre noe med. Ellers pleier vi å organisere overnattinger, grilling, kino, bowling, rideturer, drikke mate eller bare finne på noe. 
I løpet av oppholdet mitt har jeg fått reise en del. Organisasjonen i Argentina har blant annet organisert reiser til Patagonia(verdens ende), Buenos Aires, Las Cataratas Del Iguazu(over 270 fossefall, denne turen inkluderer 4 dager i Brasil og en tur til Paraguay også) og Las Sierras De Cordoba(en fjelltur hvor vi stiger nesten 2500 meter). Jeg dro på alle turene unntatt turen til Patagonia. Det var helt fantastisk og disse turene gav meg et helt nytt inntrykk av Argentina og det gir deg en ide over hvor stort Argentina egentlig er, og hvor mange klimatiske soner landet har.

Nå er det bare en uke igjen av oppholdet mitt i Argentina. Hvilket gjør meg ganske trist og glad på samme tid. Jeg har selvsagt lyst til å se igjen familie og venner i Norge. Men har ikke lyst til å si farvel til alle mine gode venner og ikke minst til vertsfamilien. Jeg har hatt et helt fantastisk år og er utrolig glad for å ha valgt akkurat Argentina. Dette året har gitt meg mye glede, mange måneder ved bassenget og definitivt mye latter. Jeg kommer til å savne asado(argentinsk kjøtt), mate, alfajores,  sør-amerikanske rytmer, varme, palmer, vertsfamilien og vennene mine. Jeg har lært ufattelig mye om meg selv og andre mennesker.  Argentinere er veldig vennlige og gjør sitt beste for at du skal føle deg komfortabel og for at du skal like landet deres og det det har å by på. Argentina har mange kontraster og det er akkurat det som gjør det til et vakkert land. Fra isbreer i sør til ørken og tropisk regnskog i nord. Fra fjell til slettelandskap. Fra rikdom til fattigdom. Fra by til bondeland.

Jasmine – Argentina 2010/2011