Mitt år som utvekslingsstudent er vel overstått. Og jeg tenkte at det var greit å dele opplevelsene mine med dere som planlegger å dra ”over there”. Det har vært et år med utrolig mange fine opplevelser og utfordringer, og jeg sitter igjen med minner for resten av livet.

Da jeg fikk vite at jeg skulle til en veldig liten by i Iowa, ble jeg først litt skeptisk. Jeg hadde egentlig ikke helt peiling på Iowa, og visste nesten ikke hvor i USA det egentlig lå. Men etterhvert vendte jeg meg til tanken og gledet meg til å møte familien og mitt nye ”hjem”. Familien var stor, fem barn i alderen 7-19 og de hadde også mange hunder og katter. Jeg har selv bare en bror, så det skulle bli spennende å få flere ”søsken”. Dyr er jeg vandt med, så det skulle ikke bli noe problem.

Den 9.august var avreisedatoen og da var neste stopp New York. Der skulle jeg på forberedelses kurs, med utvekslingsstudenter fra blandt annet Tyskland, Danmark og Nederland. Vi hadde fire fantastiske dager i ”the big apple”. Vi gjorde alt fra shopping på 5th avenue og i Little Italy, tok båten til Frihetsgudinnen og var på toppen av Empire State Building. På disse dagene ble vi mer forberedt på å snakke engelsk og å møte nye mennesker. Er utrolig glad for at jeg dro på dette kurset.
Så kom dagen vi skulle dra hvert til vårt og endelig få komme til vårt nye hjem.

Jeg har aldri vært så spent noen gang som jeg var da jeg gikk av flyplassen i Des Moines i Iowa. Etter å ha gått bortover en lang korridor kom jeg ut i et stort rom, og der sto de! De hadde laget en stor plakat hvor det sto ”welcome Kamilla”, og alle smilte fra øre til øre. Robyn, vertsmoren, ga meg en stor klem først og de andre fulgte etter. Da følte jeg at disse kjenner jeg.

Huset var veldig stort, og jeg fikk mitt eget rom, noe jeg ble veldig glad for. Det eneste man så når man så ut av vinduene var åkre, åkre og mer åkre. Dette ble jeg vandt med veldig fort, for uansett hvor i Iowa man er, så ser man alltid en maisåker.
De første dagene var veldig spennende. Det var rart å hele tiden snakke engelsk, og jeg følte vel egentlig at det var litt skummelt å snakke. Defor var jeg ganske stille. Men etterhvert som dagene gikk, skjønte jeg at det ikke var noe skummelt.
Allerede første uka begynte jeg på volleyball laget på skolen. Det var for å bli kjent med noen av de som gikk på skolen jeg skulle gå. Jeg hadde aldri spilt volleyball før, og var veldig spent. Det var også tre andre utvekslingsstudenter på laget, og vi fire ble utrolig gode venner gjennom hele året.

Skolen begynte ca to uker etter at jeg kom. Siden jeg allerede hadde blitt kjent med mange pga volleyballen var det ikke noe problem å begynne på skolen. Alt var utrolig spennende, og ikke skummelt i det hele tatt. Alle på skolen var jo så nyskjerrige på de nye ansiktene og kom bort til oss hele tiden. Matpausen gikk også bra, og jeg slapp å sitte alene på doen å spise, som jeg var redd for å måtte gjøre, haha. Alle var utrolig greie. Skolen var veldig liten, med bare 200 elever. Dette syntes jeg var kjempe bra! Det var veldig lett å bli kjent med folk.
Fagene jeg valgte var American History og government (obligatorisk for seniorer), matte, drama/speech, spansk, engelsk og psykologi. Hadde også gym annenhver dag.

Gjennom hele året, var jeg med på aktiviteter. Jeg var med på danse teamet, Speech/teater gruppa og friidrett. Jeg hadde alltid mye å drive med, og hvis det ikke var jeg som hadde kamp etc. Så var det noen andre i familien. ”Familien min” er en veldig aktiv familie. Når man er fem barn, så sier det seg selv at det er alltid noe å gjøre. De få gangene vi satt hjemme i sofaen, satt jeg og Robyn i senga hennes med en bolle med is hver og så på film. Vi ble utrolig close, og kunne snakke om alt. Sånn var det egentlig med resten av familein også. Vi ble veldig sammensveiset, og jeg følte meg som en del av familien.

Da jula kom, var jeg veldig spent på hvordan jeg kom til å takle det. Jeg hadde ikke hatt noe hjemlengsel enda, og var redd for at jeg kom til å få det nå. Familien spurte hele tiden om jeg savnet de hjemme og jeg sa alltid nei. For jeg hadde det så bra. Tilslutt begynte de nesten og lure, haha :p Jenna, ”søsteren” på 18, hadde blitt trukket ut til å være med å cheere på Super Bowl kampen i Florida 2.jan. Det var et stort opplegg som startet 28.des. Jeg og Robyn fikk være med. Dette var en helt utrolig tur. Vi var blandt annet i Disney World på nyttårsaften! Vi så også på kampen hvor hun og ca 800 andre jenter danset og cheeret på kampen for over 60 000 tilskuere.

Månende gikk, og sommeren nærmet seg. I mars/april var jeg med på flere skoleturer til både Chicago og St.Louis. Da skolen var fedig dro også alle seniorene på klassetur til Missouri. Skikkelig gøy! Da vi kom hjem var det graduation, og det var akkurat som på film. Blå store kapper meg firkanta hatt på hodet, som vi kasta opp i været. Og selvfølgelig kom det noen tårer.

Da den siste uka mi var inne, var alt egentlig helt merkelig. Ingen av oss ville snakke om det, og vi kosa oss sammen enda mer. Bilturen til flyplassen var den værste dagen gjennom hele året. Alle gråt og gråt, og det eneste som fikk oss til å le og gråte enda mer var da glidelåsen på kofferten min spratt opp. Den var så fullpakka!

Jeg er så utrolig glad for at denne familien valgte meg. Jeg kunne aldri ha fått et bedre år! Jeg anbefaler helt klart et år i utlandet. Både for språkkunnskapene, selvstendighet og det å møte nye mennesker. Dere kommer garantert ikke til å angre!

Klem fra
Kamilla