ET ÅR FOR LIVET

30. juli 2008 dro jeg fra Gardermoen, Oslo for å reise til Kansas, USA! Nå har jeg vært her i 9 måneder og jeg bare nyter dette skoleåret som  jeg får godkjent som 2.året på videregående. Om litt over en måned til reiser jeg hjem igjen til Norge. Datoen er den 9.juni, så like rundt hjørnet. Det er ikke så lenge til og når jeg tenker tilbake, så virker det som at jeg nettopp kom hit. Dette året er liksom ikke et helt vanlig år- det er et år for livet!

Jeg går på en skole som heter Blue Valley North High School i byen Leawood, distriktet Overland Park. Det er skikkelig spennende å være utvekslingsstudent her. Alle bør gjøre det samme. Det jeg vil si er: "It`s a once- in- a- lifetime- experience!"

Da jeg kom her fikk jeg litt trøbbel med den første vertsfamilien min. Så flyttet jeg en måneds tid til min IC (IC= International Coordinator). Og nå bor jeg hos en veldig hyggelig vertsfamilie som jeg skal bo hos resten av oppholdet her. De er familien Blakesley. Vertsmora mi er Joyce, vertsfaren min er Scott og så har jeg to vertssøskne, Sara og David, som begge går på the University of Kansas (KU). De er en skikkelig god, amerikansk vertsfamilie som gjør alt for at jeg skal trives. Joyce er leder for ei korgruppe, CORis (Church of the Resurrection Inspiration Singers). Jeg, som aldri har sunget før, er medlem av den gruppa. Det er veldig artig og jeg får treffe mange snille folk der. Noen søndager synger vi i den største, amerikanske metodistkirka og da sender de det direkte online mens vi synger. I tillegg lærer hun meg å spille piano. De har alle slags mulige instrumenter i huset deres. Og ikke for å snakke om jungelen de har med alle jordas mulige planter. Scott er advokat, så han hjelper meg med amerikansk regjering- et av fagene mine på skolen. Han er en skikkelig artig kar, og hver dag forteller han en vits, som virkelig gjør dagen min til en god en. Sara (20) er veldig flink til å synge og alt som har med musikk å gjøre. Jeg var med på et par profesjonelle basketball-kamper hvor hun sang blant annet nasjonalsangen! David (23) skal faktisk gifte seg den 27.juni, altså etter at jeg har dratt hjem. Det er surt å gå glipp av det, men de skal videotape det og sende det til meg; bedre enn ingenting. De har brukt lang tid på å forberede bryllupet, det er mye som må gjøres klart.   

Skolen jeg går på er ganske stor. Vi er 1800 elever fordelt på Freshmen (9th grade), Sophomores (10th grade), Juniors (11th grade) og Seniors(12th grade). Jeg er senior, så jeg får oppleve "graduation" på 17. mai. (Nasjonaldagen vår!) Litt rart å tenke at året etter skal jeg være russ. Blue Valley North`s farger er sølv og blå og skolemaskotten er en mustang (ikke bilen men hesten).
GO MUSTANGS!

Det som er så bra med skolen er at det er så mye skolespirit her. For å illustrere det kan jeg si at vi kjøper skoleklær (sportstøy) fraskolen og går i de klærne. Vi har egne samlinger i skoletida før viktige,
amerikanske fotballkamper. Cheerleaderne er der og støtter North når de skal spille mot andre fiender. Jeg sier bare Go Mustangs! Jeg er selv med i Track & Field (friidrett) og der trives jeg skikkelig masse. Alle der er skikkelig hyggelige og jeg nyter det med stor glede. Jeg løper langdistanse på Varsity og hver uke konkurrerer vi mot andre skoler. I dag (18/04/09) deltok jeg og noen få andre på noe som heter Kansas Ralays på KU i Lawrence. Det er det største møtet mot andre skoler, hvor de topp beste i the Midwest området konkurrerer. Amerikas beste friidretts-stjerner hadde også et individuelt race som var artig å følge med på.

I begynnelsen var det litt vanskelig på skolen, masse å sette seg inn i.Men nå går det så mye bedre og jeg føler meg nokså rutinert. Jeg forstår språket bedre og jeg kjenner skolen bedre. Det er den beste skolen ever! Skulle ønske vi hadde samme opplegg i Norge(Utenom det med lockerne- bokskapene hvor vi oppbevarer ”stuff”).

Alle på skolen, både lærerne og studentene, er veldig snille og de synesdet er kjempekult å ha en nordmann på skolen deres. De har mange spørsmål og er nysgjerrige og vil vite mer om meg. De fleste har aldri vært utenfor USAs grenser før, så de er litt isolerte når de spør alle slags mulige
ting (Nei, USA er ikke hele jorda). Det er morsomt når de lurer på om det bor isbjørner hvor jeg bor;).

Jeg har fått en del amerikanske venner her og de er helt utrolige. Og så kom Justine, vi falt for hverandre. Sist semester spilte jeg Ultimate Frisbee på onsdager. Det var kjempeartig. En av klassene mine var Team Sports og da spilte vi alle slags mulige sporter: amerikansk fotball, flag football, baseball, softball, mattball, thunderball, dodgeball, soccer, basketball, bowling og waterpolo (de har et stort svømmebasseng). Jeg er også medlem av International Club hvor vi deler kulturer og slikt.

Kansas er et bondeland (øye av USA), så her kan de ta lappen når de er 16 år, begynne å øvelseskjøre på en alder av 14. I motsetning, så kan de ikke drikke før de er 21 år. At de kan få lappen så tidlig er stilig vil jeg si.

Jeg har også kanskje lyst til å gå på college her i Kansas etter at jeg har fullført siste året på videregående hjemme i Norge. Jeg får se hva det blir til. That would be kind of cool!

Til dere som tenker: ”Er et utvekslingsår i et annet land noe for meg?”. Svaret mitt er: JA! Grip sjansen. Da spør jeg deg: ”Hvorfor ikke?”. Som amerikanerne ville sagt det: ”It`s a once-in-a-lifetime experience”.  Som sagt: Det er et år for livet! Du får så mye igjen for det og hvis du vil prøve noe som er nytt og spennende, da er utveksling til et annet land noe for deg.

Amerikansk hilsen fra Ole